To nye turer og ikke en sky på himmelen hele helgen

Helgen kunne vært oppsummert som dette bildet. Sol, ingen vind og flotte hvite fjell.

Lørdagen ble avreise satt til kl 11, så solen skulle få tid til å tine opp skaren. Vi hadde mål om å komme til Steinegga, første gang for meg, men jeg hadde jo vært på topper rundt og viste hvor fjellet lå. 

Vi var heldige og fant et sted å parkere bilen, vi var ikke de eneste som hadde tenkt oss opp på denne toppen i dag. Og det var bare å få av mest mulig klær med en gang, hverken jakke, lue eller hansker ble vurdert. 

Vi gikk ikke fort oppover det var fortsatt godt og varmt. Det er litt spesielt å være på over 1100 moh og det er ikke et vindpust. En herlig følelse. Nedkjøringen var også en av de beste for året. Perfekt sikt og veldig fin styresnø, ikke for våt eller for mye. 

Gjennom gjerdet og ut på jordet, skaren bar fortsett veldig bra, så vi begynte å lure litt på om det ville bli veldig hardt lenger opp.

Et av de mange Blåfjell i området til venstre i dette bildet.

 Varden på toppen (1165moh)med søndagens turmål (Sandfjellet) i bakgrunn.

 Storehesten og Blægja i bakgrunnen.

https://www.youtube.com/watch?v=kK1oJwq6bmQ&feature=youtu.be  viser hvordan deler av turen ned foregikk. 

Sandfjellet

Søndagen var jeg klar for min første tur med turlaget. Været var fortsatt det aller beste og oppmøtet ble veldig bra. Rett under 30 deltakere, med en så stor gruppe er det ingen enkel oppgave for turlederen å styre gruppen på en fornuftig måte.

De aller fleste hadde brede ski og stive støvler, men det var også noen som valgte å gå med vanlige fjellski. Store sett veldig greie forhold å gå oppover, men nå valgte vi også den trygge ruten om Indrebøfjellet før vi gikk ryggen opp mot toppen. Så noe transport var det også. Enkelte steder var det tydelig at det hadde vært ganske hard is tidliger på dagen, men når solen hadde fått varmet et par timer var det helt greit å gå opp. Vi fikk bare hard is på de siste 100 meterne til toppen.

Deltakerne klar for å sett avgårde.

Opp gjennom skogen ble vi advart mot at vi burde være forsiktige på vei ned. Det var en grei advarsel, siden sola ikke hadde klart å tine opp snøen på samme måte her.

 Gårsdagens fjell i bakgrunn, greit nok at vi hadde gått opp til toppen fra den andre siden, herfra var det bratt.

Flott utsikt mot Eikåsnipa.

 En av de ganske mange pausene vi hadde på vei oppover.

Dagens selfie med Angedalen i bakgrunn.

 Alternativ rute til toppen, brukt av andre en turlaget og for de som liker at det skal være bratt

Vi nærmer oss toppen og det er god spredning på flokken. 

 Det kan ikke bli stort bedre enn dette!

 Og varden i sikte, dette var det eneste partiet med fortsatt hard is.

 Og gropa på toppen var sikkert 5 meter dyp, like greit å ikke havne i bunnen av den, kan ta litt tid før snøen smelter.

 Utsikten mot varde nr 2, skavelen mellom toppene henger stor og flott i løse luften. Ikke sikkert at den blir borte før neste vinter.

Og jeg var så heldig å få sette de første sporene i snøen i dag også. Enklere forhold å stå på ski er det knapt mulig å få. 

Nesten 2000 høydemeter i løpet av helgen var helt klart på sin plass. Fortsatt langt bak skjema, men håper jeg kan rett opp litt mer av det i løpet av mars.