To nye turer og ikke en sky på himmelen hele helgen

Helgen kunne vært oppsummert som dette bildet. Sol, ingen vind og flotte hvite fjell.

Lørdagen ble avreise satt til kl 11, så solen skulle få tid til å tine opp skaren. Vi hadde mål om å komme til Steinegga, første gang for meg, men jeg hadde jo vært på topper rundt og viste hvor fjellet lå. 

Vi var heldige og fant et sted å parkere bilen, vi var ikke de eneste som hadde tenkt oss opp på denne toppen i dag. Og det var bare å få av mest mulig klær med en gang, hverken jakke, lue eller hansker ble vurdert. 

Vi gikk ikke fort oppover det var fortsatt godt og varmt. Det er litt spesielt å være på over 1100 moh og det er ikke et vindpust. En herlig følelse. Nedkjøringen var også en av de beste for året. Perfekt sikt og veldig fin styresnø, ikke for våt eller for mye. 

Gjennom gjerdet og ut på jordet, skaren bar fortsett veldig bra, så vi begynte å lure litt på om det ville bli veldig hardt lenger opp.

Et av de mange Blåfjell i området til venstre i dette bildet.

 Varden på toppen (1165moh)med søndagens turmål (Sandfjellet) i bakgrunn.

 Storehesten og Blægja i bakgrunnen.

https://www.youtube.com/watch?v=kK1oJwq6bmQ&feature=youtu.be  viser hvordan deler av turen ned foregikk. 

Sandfjellet

Søndagen var jeg klar for min første tur med turlaget. Været var fortsatt det aller beste og oppmøtet ble veldig bra. Rett under 30 deltakere, med en så stor gruppe er det ingen enkel oppgave for turlederen å styre gruppen på en fornuftig måte.

De aller fleste hadde brede ski og stive støvler, men det var også noen som valgte å gå med vanlige fjellski. Store sett veldig greie forhold å gå oppover, men nå valgte vi også den trygge ruten om Indrebøfjellet før vi gikk ryggen opp mot toppen. Så noe transport var det også. Enkelte steder var det tydelig at det hadde vært ganske hard is tidliger på dagen, men når solen hadde fått varmet et par timer var det helt greit å gå opp. Vi fikk bare hard is på de siste 100 meterne til toppen.

Deltakerne klar for å sett avgårde.

Opp gjennom skogen ble vi advart mot at vi burde være forsiktige på vei ned. Det var en grei advarsel, siden sola ikke hadde klart å tine opp snøen på samme måte her.

 Gårsdagens fjell i bakgrunn, greit nok at vi hadde gått opp til toppen fra den andre siden, herfra var det bratt.

Flott utsikt mot Eikåsnipa.

 En av de ganske mange pausene vi hadde på vei oppover.

Dagens selfie med Angedalen i bakgrunn.

 Alternativ rute til toppen, brukt av andre en turlaget og for de som liker at det skal være bratt

Vi nærmer oss toppen og det er god spredning på flokken. 

 Det kan ikke bli stort bedre enn dette!

 Og varden i sikte, dette var det eneste partiet med fortsatt hard is.

 Og gropa på toppen var sikkert 5 meter dyp, like greit å ikke havne i bunnen av den, kan ta litt tid før snøen smelter.

 Utsikten mot varde nr 2, skavelen mellom toppene henger stor og flott i løse luften. Ikke sikkert at den blir borte før neste vinter.

Og jeg var så heldig å få sette de første sporene i snøen i dag også. Enklere forhold å stå på ski er det knapt mulig å få. 

Nesten 2000 høydemeter i løpet av helgen var helt klart på sin plass. Fortsatt langt bak skjema, men håper jeg kan rett opp litt mer av det i løpet av mars. 

Første halvdel av mars

Og så når jeg hadde fått noen turer i slutten av februar, så ble det langt mellom turene de første ukene av mars igjen.

01/03/2015		0
02/03/2015		677	Første tur til Viefjellet
03/03/2015		0
04/03/2015		0
05/03/2015		0
06/03/2015		0
07/03/2015		0
08/03/2015		51	gårtur med Emil
09/03/2015		677	Viefjellet
10/03/2015		677	Viefjellet
11/03/2015		83	Gåturer med Emil
12/03/2015		390	intervaller på beina
13/03/2015		65	gåtur med emil

Så det ut de første ukene, så ingen skiturer de første to ukene. Det har nok en sammenheng med at det kom over 200mm regn i den samme perioden. 

4981 meter bak skjemaet er ikke noe å skryte av men samtidig har jeg hatt veldig mange fine turer så langt i år og det er det viktigste. Er også godt fornøyd med at jeg har fått min første intervalløkt på veldig lang tid. Håper det kommer flere av dem og at formen begynner å bli litt bedre. 

 Førde sett fra Viefjellet

 Sporene mine som krysser skisporet på vei opp til toppen.

Februar forsvant i en fart

Da har det gått langt over en måned siden sist oppdatering og hovedgrunnen til det er at jeg fikk en liten gutt 8. februar. Og etter det har det blitt dårlig med turer, så det har ikke vært altfor mye å rapportere.

Siden februar mer eller mindre forsvant i i bleieskift og mye dårlig vær så var dette turene jeg fikk i resten av februar. 

20. og 21. ble det korte skiturer sammen med Christoffer i lysløypa. 22. og 24. fikk jeg meg en topptur til Tindefjellet. Og så ble det et nytt forsøk på komme opp Viefjellet den 25. denne gangen kom jeg meg litt høyere opp før det ble veldig slitsomt å gå i snøen. 

Så februar ble avsluttet langt bak forventet stigning. Ikke lenger like sikker på at jeg vil klare å ta igjen slike lange pauser uten noen turer, men vi får se hvordan det går etterhvert. 

Og her kommer noen flere bilder fra turene i februar.

Langrenn

Februar har startet og jeg har hatt mine første skiturer i preparerte løyper i 2015.

Søndagen var det ikke en sky på himmelen og med -8, så var det perfekte forhold i løypene på langeland. Jeg trodde det skulle vært litt isete/hardt føre, så jeg satset på skøyting og kunne jo ikke gjøre noe annet enn å legge ut på den lengste runden det er mulig gå på Langeland skisenter. Løypen rundt Fauskestølen er i underkant av 20km og en veldig flott rundtur. Relativt småkuppert, men selv slettene ble tunge for meg med litt trå snø. Så turen tok i overkant av 1,5 time. Det var uansett ikke dumt å være ute så lenge.

Mandagen kom jeg meg ut på tur igjen. Det begynte å snø utpå ettermiddagen, så jeg hadde 2-3 cm nysnø i sporet som gjorde forholdene litt tyngre. Men skismøringen jeg brukte i Hurdal i julen fungerte fortsatt fint, så jeg klarte å komme meg rundt den samme runden på 90 minutter.

Onsdagskvelden ble det en ny tur, nesten fullmåne, -9 grader og veldig faste og fine spor. Det ble en veldig flott tur og når man får kuttet ut noen av pausene så går tiden også nedover, så nå kom jeg meg rundt på 81 minutter.

Totalt 58km på ski og 1700 høydementer er en god start på måneden. Det har ikke blitt mange bilder på disse turene men noen har jeg nå fått med meg.

Hadde formen vært på topp, kunne det ikke vært bedre.

Snøen kommer veldig tydelig fram i lyset fra lykta.

Status januar

Kan ikke akkuart si at jeg har vært flink til å legge ut oppdateringer her, men jeg har nå ihvertfall fått gjennomført noen turer siden sist.

20. januar ble det en ny kveldstur til Tindefjellet. Denne turen ble gjennomført sammen med Eirik og Marion. Siden jeg hadde vært opp dagen før, så ble jeg utpekt til å lede an oppover ryggen. Føret var fint i starten, men det ble mer vind jo høyere opp vi kom. Turen ned ble veldig fin. Det var mye fin løs snø.

780 høydemeter og jeg var bare 810 meter bak skjema.

24. januar gjorde jeg mitt første forsøk på å komme til toppen av Viefjellet, turen opp gikk veldig fint til jeg hadde kommet meg opp til ca 400 meter, da var det slutt på tråkk fra tidligere turgåere og jeg måtte også snu. Forsøkte å gå videre men sank til over hofta annenhvert skritt....

Litt isete enkelte steder i starten, men det var bare å komme seg ut i snøen, så var det ikke noe problem.

Det har vært litt vær i høst vinter, så kan være at noen må ta med en sag for å gjøre stien enklere fremkommelig

"Velg et sverd og gjør deg klar til kamp!"

Godt med snø i høyden, men enklere med fotspor.

Dette ble tungt....

Og jeg måtte ha det litt gøy med å hoppe på vei ned igjen. .

Turen ga 400 høydemeter, ganske bra i løpet av en times tur.

25. januar var det klart for en skitur igjen. Skulle for første gang til Nonsnipa. Turen gikk sammen med Eirik. Vi parkerte bilen og var glade når vi så oppgåtte spor ut fra parkeringen. I Førde hadde det ikke kommet mer enn 5 cm snø mens her var det 30-40 cm nysnø. Oppover lia likte vi ikke helt veivalget, men når alternativet var å brøyte nye spor, så tok vi minste motstands vei. Jo høyere opp vi kom jo mindre ble sikten, så når vi var ved varden så var sikten 20-30 meter. Turen ned startet fint helt til Eirik pekte på en stein nede i lia og sa at den burde vi sikte på. Når vi hadde kjørt ned de 2-300 meterne så var han ikke lenger så sikker og innså at dette ikke var riktig retning og det ble bare å holde høyden bortover lia. Når vi hadde kommet på rett spor igjen så fikk vi en fin kjøring ned til bilen, nesten litt mye løssnø på slutten, slik at vi måtte bruke sporene fra turen opp til å få litt ekstra fart.
GPS sporet fra turen, legg spesielt merke til turen rett sørover i nærheten av toppen, men Eirik var flink til å få oss inn på sporet.

920 høydemeter og etter en ny uke var status 860 meter bak skjema.

Siste dagene i januar ble det ikke noen turer før fredag 30. januar. Da ble det en kveldstur til Tindefjellet sammen med Marion og ei til. Det var litt vind i Førde, så vi var litt usikre på hvordan forholdene ville være. Det var greie forhold på vei oppover og vi fikk gått den første biten uten lykt. Må si at jeg er ganske fornøyd med hvordan lykta mi lyser opp i lia.

På toppen var det godt med vind, så vi måtte passe på at vi ikke la fra oss noen løse ting, men varden gir overraskende mye ly. Vi fikk skiftet og gjorde oss klar for turen ned. Vi begynte på nedoverturen og i det vi rundet kanten, så ble vi tatt av vinden. Her sto vinden rett imot. Føyka sto rett opp i ansiktet. Vi kjørte delvis baklengs med vinden i ryggen på vei ned i bollen. Vi kjørte helt over til den andre siden og her var det plutselig en del fin snø. Det var det ingen som hadde trodd i det vi sto i blåsten noen hundre meter tidligere. Resten av turen ned ble fin, selv turen gjennom skogen ble morsom.

Nye 780 høydemeter ble samlet.

Turen ble avsluttet med å avtale at vi skulle komme oss ut på tur i penværet som var meldt på lørdagen. Så lørdag morgen møttes vi kl 0900. Det ble avtalt at vi skulle forsøke oss på Grovabreen. Nok et nytt mål for meg, uten at jeg var sikker på hva som kom til å møte oss. Vi kjørte opp i Dvergsdalen og avsluttet kjøringen med å kjøre oss fast i løssnøen på parkeringen. Vi fikk på utstyret og startet på ferden oppover.

Et stykke opp i lia hadde vi denne utsikten mot Tindefjellet som jeg allerde har vært på ganske mange ganger....

Tindefjellet i bakgrunnen med Olahans (for et navn på et fjell :-)) i venstre forkant.

Fine forhold til å gå oppover var det ihvertfall, fast skare og lite is. Selv om vi innså at det kunne bli lite med løssnø på veien ned igjen. Når vi nærmet oss toppen dukket plutselig disse opp.

Det var litt spesielt å komme opp på breen, plutselig var det nesten helt flatt og man fikk en følelse av vidde. Vi hadde bestemt oss for å ikke ta turen bortom toppen, så det ble en rask skift før vi satte kursen nedover. Siden vi hadde klatret nesten 1200 meter, så ble det en lang nedkjøring. Forholdene var ikke de beste, men det var helt greit. Og jeg fikk testet å kjøre nedover med litt mer varierende forhold.

GPS sporet fra turen med en litt annen høydeprofil som viser hvor mye av turen (i tid) vi brukte på å gå oppover og hvor lang tid vi brukte på tiden ned.

Så var det tid for en oppsummering av januar.

Det var en måned med varierende aktivitet. Jeg endte til slutt 514 meter bak målet og når det inkluderte to uker noen turer, så er jeg egentlig veldig godt fornøyd. Ellers så er jeg ikke så har jeg ikke vært flink nok til å komme meg ut på turer i ukedagene, så det får bli målet fremover at jeg klarer å samle noen flere meter litt jevnere. Kan nesten ikke forvente at jeg skal få til to gode turer hver helg.

Kveldstur til Tindefjellet

Siden finværet endelig har kommet så er det dumt å ikke utnytte en så flott kveld som denne. -6 ved bilen kl 19.30 og ingen vind. Da er det bare å snøre skoene og traske avgårde oppover. Hadde tenkt å følge sporene fra i går, men sløve meg havnet i feil spor ganske raskt og måtte korrigere kursen ganske raskt. Det medførte at jeg kom inn på sporene fra nedkjøringen, så jeg bestemte meg for å følge de oppover.

Helt fra jeg startet ved bilen hadde jeg sett lys langt oppe i lia, så jeg visste at det var noen som gikk foran meg. Etter å ha passer bekken kom jeg inn på noen spor som hadde gått samme veien oppover, så da var ny kurs bestemt. Disse sporene gikk opp på den høyre ryggen. Det gikk jevnt oppover, men føltes ikke like slitsomt som dagen før. 

Igjen så klarte jeg få til et fall på vei oppover, det er aldri noe gøy å havne på ryggen med buksene åpnet i siden. Så når jeg klarte å komme meg opp igjen, så ble det å grave snøen ut av buksebeinene. Ble litt våt på lårene, men ikke noe mer plagsomt. 

Når jeg passerte 900 meter, begynte det å blåse litt og man merker fort at man skal være forsiktig med å begynne å fryse på en slik tur, så da var det bare å få på seg vottene igjen, stenge alle glidelåser og dra lua ned over ørene. Kom meg opp til toppen på ca 1.22, nesten 10 minutter raskere enn i går. Her var fortsatt de andre jeg hadde sett høyere opp i lia i starten av turen, så det ble bare et raskt stopp på toppen, slik at jeg hadde følge på turen ned igjen. 

Jeg hadde gått turen opp kun med en helt enkel led lykt og byttet til Lupine lykta på toppen. Med denne lyskasteren ble turen ned en drøm i perfekte forhold. Det er utrolig gøy å kjøre på ski når man får slike forhold og stemningen i mørket gjør det ekstra spesielt. Når man kjører nedover er det litt vanskelig å forstå hvor langt man kjører og hvor bratt det er, men med tre i følget, så så man mye tydeligere hvor fort man faktisk beveger seg nedover. 

Ingen bilder fra dagens tur, da jeg ikke var tålmodig nok til å holde kameraet stille og det var for mørkt til å kunne ta vanlige bilder uten blitz. 

Høydeprofilen på turen ligger under, 782 høydemeter og da er jeg bare 1318 meter bak skjema. Så de siste 3 dagene har jeg tatt igjen halvparten av de jeg lå etter skjemaet.

Tindefjellet

Da var det klart for nok en tur denne helga. Jølster skisenter inviterte til åpen bakke og jeg tenkte at jeg måtte bruke denne muligheten til å teste de nye skiene under litt mer kontrollerte former. Det var varslet opp mot 2000 personer i skisenteret. Det startet med 10 minutter heiskø i bunnen, før det gikk fint i neste heis i to turer, før det var 10 minutter kø i den heisen også. Da bestemte jeg meg for at det var bedre å komme seg over dalen og prøve å komme meg opp til Tindefjellet.

De to turen jeg fikk gikk bra følte meg ganske trygg selv om underlaget var ganske hardt og det ble bare et fall når jeg ikke så at det plutselig var et søkk før den oppkjørte løypa. Jeg fallet sørget for at jeg fikk testet utløsermekanismen på bindingene og det gikk helt fint :-)

Siden dette var første gang jeg skulle gå på Tindefjellet var jeg glad jeg fant noen biler parkert der jeg forventet at jeg skulle parkere. Og da hadde noen snille personer sørget for å lagt fint spor helt til toppen. Føret var lett skare i starten som ble mer fin løssnø etter som jeg kom nærmere toppen. Bakken virket veldig lang men det hjelper når man kan få slik utsikt på vei oppover. 

Og dette

På toppen tittet sola frem og uten vind så var det bare å kose seg med utsikten og god drikke. 

Og utsikten hjem mot Førde som lå tett innpakket i tåke. 

Turen ned var flott med mange gode svinger i løs og fin snø. Jeg kjørte med kamera og har forsøkt å forkorte den ned litt. Det er bare så synd at turen opp skal ta 1,5 time og så tar det under 15 minutter å komme seg ned igjen. 

Og del 2

Og dagens høydeprofil ga 781 meter stigning, så nå har jeg passert 3% av årets mål. Langt igjen, men man må starte et sted.