Kveldstur til Tindefjellet

Siden finværet endelig har kommet så er det dumt å ikke utnytte en så flott kveld som denne. -6 ved bilen kl 19.30 og ingen vind. Da er det bare å snøre skoene og traske avgårde oppover. Hadde tenkt å følge sporene fra i går, men sløve meg havnet i feil spor ganske raskt og måtte korrigere kursen ganske raskt. Det medførte at jeg kom inn på sporene fra nedkjøringen, så jeg bestemte meg for å følge de oppover.

Helt fra jeg startet ved bilen hadde jeg sett lys langt oppe i lia, så jeg visste at det var noen som gikk foran meg. Etter å ha passer bekken kom jeg inn på noen spor som hadde gått samme veien oppover, så da var ny kurs bestemt. Disse sporene gikk opp på den høyre ryggen. Det gikk jevnt oppover, men føltes ikke like slitsomt som dagen før. 

Igjen så klarte jeg få til et fall på vei oppover, det er aldri noe gøy å havne på ryggen med buksene åpnet i siden. Så når jeg klarte å komme meg opp igjen, så ble det å grave snøen ut av buksebeinene. Ble litt våt på lårene, men ikke noe mer plagsomt. 

Når jeg passerte 900 meter, begynte det å blåse litt og man merker fort at man skal være forsiktig med å begynne å fryse på en slik tur, så da var det bare å få på seg vottene igjen, stenge alle glidelåser og dra lua ned over ørene. Kom meg opp til toppen på ca 1.22, nesten 10 minutter raskere enn i går. Her var fortsatt de andre jeg hadde sett høyere opp i lia i starten av turen, så det ble bare et raskt stopp på toppen, slik at jeg hadde følge på turen ned igjen. 

Jeg hadde gått turen opp kun med en helt enkel led lykt og byttet til Lupine lykta på toppen. Med denne lyskasteren ble turen ned en drøm i perfekte forhold. Det er utrolig gøy å kjøre på ski når man får slike forhold og stemningen i mørket gjør det ekstra spesielt. Når man kjører nedover er det litt vanskelig å forstå hvor langt man kjører og hvor bratt det er, men med tre i følget, så så man mye tydeligere hvor fort man faktisk beveger seg nedover. 

Ingen bilder fra dagens tur, da jeg ikke var tålmodig nok til å holde kameraet stille og det var for mørkt til å kunne ta vanlige bilder uten blitz. 

Høydeprofilen på turen ligger under, 782 høydemeter og da er jeg bare 1318 meter bak skjema. Så de siste 3 dagene har jeg tatt igjen halvparten av de jeg lå etter skjemaet.

Tindefjellet

Da var det klart for nok en tur denne helga. Jølster skisenter inviterte til åpen bakke og jeg tenkte at jeg måtte bruke denne muligheten til å teste de nye skiene under litt mer kontrollerte former. Det var varslet opp mot 2000 personer i skisenteret. Det startet med 10 minutter heiskø i bunnen, før det gikk fint i neste heis i to turer, før det var 10 minutter kø i den heisen også. Da bestemte jeg meg for at det var bedre å komme seg over dalen og prøve å komme meg opp til Tindefjellet.

De to turen jeg fikk gikk bra følte meg ganske trygg selv om underlaget var ganske hardt og det ble bare et fall når jeg ikke så at det plutselig var et søkk før den oppkjørte løypa. Jeg fallet sørget for at jeg fikk testet utløsermekanismen på bindingene og det gikk helt fint :-)

Siden dette var første gang jeg skulle gå på Tindefjellet var jeg glad jeg fant noen biler parkert der jeg forventet at jeg skulle parkere. Og da hadde noen snille personer sørget for å lagt fint spor helt til toppen. Føret var lett skare i starten som ble mer fin løssnø etter som jeg kom nærmere toppen. Bakken virket veldig lang men det hjelper når man kan få slik utsikt på vei oppover. 

Og dette

På toppen tittet sola frem og uten vind så var det bare å kose seg med utsikten og god drikke. 

Og utsikten hjem mot Førde som lå tett innpakket i tåke. 

Turen ned var flott med mange gode svinger i løs og fin snø. Jeg kjørte med kamera og har forsøkt å forkorte den ned litt. Det er bare så synd at turen opp skal ta 1,5 time og så tar det under 15 minutter å komme seg ned igjen. 

Og del 2

Og dagens høydeprofil ga 781 meter stigning, så nå har jeg passert 3% av årets mål. Langt igjen, men man må starte et sted.

Nytt utstyr og ny tur til Eikåsnipa

Det hadde det gått nesten to uker siden forrige tur. Forkjølelsen fra jula hadde ikke gitt seg helt og har gjort at jeg har følt meg halvsyk i hele tiden. Så to uker uten tur medførte at jeg gikk fra å være 571 meter foran skjema til å bli 2717 meter bak. Det blir ikke enkelt å ta det igjen, men vi får nå se hvordan dette utvikler seg utover vinteren og resten av året. Jeg lærte i løpet av de første turene i år at jeg ikke har helt utstyret til de bratte fjellene her på Vestlandet. Så jeg har gått til innkjøp av nytt utstyr. Jeg gikk ikke for det kraftigste utstyret, men håper at jeg skal kunne få mange fine turer i vinter og årene som kommer.

Så tilbake til dagens tur. Det har vært mye vær den siste måneden, et par stormer og nedbør hver eneste dag siden midten av desember. Ganske lette skyer i det jeg satte meg i bilen, men når jeg kom opp mot Eikås begynte det å komme lett yr og skyene kom stadig lavere. Ikke spesielt med sikt når setter på skiene og begynner turen oppover. 

Jeg skulle ikke så langt opp i bakken før solen tittet frem for første gang på en skitur denne sesongen. 

Litt lenger opp i bakken krysser veien en bekk og med kortere ski enn vanlig ble det litt utfordrende å komme seg over....

Ellers gikk turen opp fint ganske fuktig snø nesten helt til toppen. Fortsatt ganske god sikt lenger opp i bakken, men når jeg kom til toppen var tåken ganske tett igjen. 

På vei ned begynte snøværet og sikten ble mindre god.

Turen ned gikk ellers greit litt fuktig snø gjorde det litt tyngre å kjørre enn det kunne vært i lett nysnø. Totalt sett godt fornyød med å komme igang igjen og håper det ikke blir så lenge til jeg kan ta denne turen på nytt. 

641 meter i dag og bare 97 676 meter igjen....

Fauskevarden by night

For en tur, det er sjelden jeg koser med slik jeg gjorde på kveldens tur, det var magisk å gå rundt i måneskinnet.

Siden finværet kom i det jeg var 100 meter fra bilen på den første turen i dag så hadde jeg lyst til å bruke muligheten til å komme meg ut på tur igjen. Dette ville bli min første fjelltur i mørket og jeg bestemte meg for å gå til Fauskevarden siden jeg allerede hadde gått denn turen 4 ganger den siste måneden og jeg følte meg ganske sikker på hvor jeg skulle gå.

Jeg parkerte bilen rett over kl 19.00 og da tittet fullmånen frem. Dette gjorde at det ikke var nødvendig med hodelykten i starten. Det var tydelig at det hadde vært mye folk på tur tidligere i dag for det var gode spor oppover veien du kan følge i starten.

Hodelykten var på, men det var ikke noe behov for å bruke den på vei oppover. Selv uten hodelykt var dette den turen den siste måneden hvor jeg hadde helt klart best sikt. Det var faktisk mulig å se toppen nesten hele turen. 

Selv om det var ca -5 så var det godt å gå uten hansker, dette gikk helt fint helt til jeg måtte ta et støttesteg i bakken på vei opp og jeg måtte bruke hendene til å støtte meg i snøen. Da var det godt å få på hanskene igjen.

Bildet er tatt fra toppen mot Førde, det er mulig å se hvordan det lyser rødt  og det er såvidt mulig å skimte masten på Hafstadfjellet i tåkeskyen.

Og det obligatoriske vardebildet. Det var mye enklere å åpne postboksen i dag, siden jeg ikke var den første som gjorde det på noen dager.  (Legg spesielt merke til hvordan månen lager skygger av både meg og varden)

Turen ned fra toppen var en drøm, brukte lyset for å være sikker på at jeg så det jeg ville. Selv om det hadde vært andre på toppen før meg så var det ikke noe vanskelig å finne uberørt snø nedover lia. Selv den siste kilometeren ut dalen gikk veldig lett i kveld med flotte spor.

Stigning på turen ble 485 meter og jeg har passert 1,67% av årets mål, så det er fortsatt mange bakker jeg må komme meg opp de neste månedene.

Eikåsnipa

Min første tur til Eikåsnipa med start fra Eikås og den første turen på ski.

Alltid litt ekstra spenning i å gå en tur for første gang, vil jeg finne parkeringsplassen, veien oppover fjellet, hvordan vil det være å stå på ski ned igjen. Det snødde tett når jeg startet hjemmefra, men ble raskt opphold og nesten pent vær når jeg kom frem til stedet jeg hadde tenkt å parkere. Her startet jeg med å måke plass til bilen, så det ikke skulle bli noe problem å komme seg ut igjen etterpå.

Så var det bare å få på skia og legge i vei oppover.

Det hadde heldigvis vært noen som hadde gått opp spor, så da var det bare for meg å brøyte de siste 15-20cm som hadde kommet i løpet av natten. Det var nesten julekortstemning på vei gjennom skogen.

Jeg kjenner at formen ikke er noe særlig, men tar man tiden til hjelp så gikk det nå greit å komme opp. Må si at jeg var litt skeptisk til nedfarten på den smale veien, siden jeg ikke har så mye erfaring med bratte nedoverbakker. Været var helt greit og når jeg kom meg over tregrensen, så var det faktisk mulig å se litt blå himmel. 

Med blå himmel kom også vinden, var vakkert å se hvordan snøen fyker over bakken. Ikke så lett å se det på videoen under, men det bare å ta seg turen opp på en topp så har du gode muligheter for å se dette selv. 

På toppen var det bare å få på seg dunjakka og det er ikke mange plagg jeg er mer fornøyd med. 

Turen ned var ganske mye brattere enn turen ned fra Fauskevarden og med tåke, lave skyer og flatt lys så er det bare å ta det med ro i starten. Det ble helt klart bedre når jeg først var kommet ned i skogen hvor det ble mer kontrast mellom snø og resten. 

Jeg kjørte turen ned med kamera på hodet og vil forsøke å laste opp en video fra dette senere. 

Og her kommer GPS-spor og høydeprofil på dagens tur. Fikk samlet 697 meter og har nå 1182 meter totalt. 

Årets første tur - Fauskevarden

Da ble det 3. januar før jeg kom meg ut på første tur. 1. januar ble brukt til å kjøre tilbake til Førde fra Hurdal og 2. januar satt forkjølelsen fra jula fortsatt såpass i at jeg tok det med ro. Var uansett ikke så fristende å gå ut på tur i vind og regn/hagl med temperaturer rett over frysepunktet.

I dag var været noe bedre, men jeg har flere ganger tidligere blitt lurt av at været i Førde er fint mens når jeg kommer opp til parkeringsplassen ved rv 609. I dag var det nesten motsatt tett snøvær i Førde og blå himmel når jeg passerte skisenteret, men 1 km lenger opp bakken, så var det overskyet og lett snøvær. Parkeringsplassen var ikke brøytet og det startet med at jeg kjørte meg fast før jeg fikk parkert, så da var det godt at spaden lå i bilen.

Vel ute på tur så var det lite sikt og relativt friskt på vei oppover. Skiføret var veldig fint med ca 10 cm nysnø på et passe hardt underlag. Litt opp i bakken var det litt iseste noen steder der vinden hadde fått tak.

Ikke så veldig mye å skriv om turen opp ingen spor fra tidligere og svært lite å se annet enn å passe på at man holder seg på rett kurs.

Bildet under er tatt ca 15 meter fra varden og viser litt om sikten på toppen og at det ikke er så lett å se forskjell på snø og himmel.

Og under kan dere se en liten video fra toppen, ganske friskt så man blir ikke så veldig lenge på toppen i slikt vær.



Turen ned gikk helt greit, noen fall og noen fine svinger ble det, selv om bakken virker mye kortere på vei ned. Når jeg var nede så begynte det å lette og det var plutselig mulig å se toppen, føltes ganske urettferdig å ha gått hele turen uten sikt og så kommer det været rett etterpå.

Jeg brukte muligheten til å se litt mer kontruer til å få til noen svinger i det gamle skisenteret. Før jeg kom tilbake til bilen.

Litt under 2 timer opp og ned er ganske behagelig tempo og jeg fikk samlet mine første 485 meter med stigning, så da er det bare 99515 meter igjen. Et bilde av GPS sporet og høydekurven for turen.

100 000 høydemeter, årets mål for turer og trening

Da har jeg satt meg et mål for 2015. Har innsett at formen er langt i fra slik den burde være og dermed har jeg satt meg et mål om at jeg i løpet av 2015 skal gjennomføre treningsturer, fjellturer, trapper og alt annet som kan måles i høydemeter til totalt 100 000 høydemeter er samlet.

Jeg har ikke tenkt å ha noen strenge regler, men skal forsøke å bruke GPS-klokka til å måle høydemeter på alle turer ute, mens i trapper og annen trening så vil jeg gjøre så godt jeg kan med å måle faktisk høyde.

Jeg håper at de fleste turene vil skje utendørs og at jeg i denne bloggen kan dokumentere en del av de turene jeg har planer om å gjennomføre.

Som en tidligere aktiv person (orientering, langrenn, skiorientering og fjellturer) så har det de siste 15 årene blitt altfor lite trening og det hele toppet seg høsten 2012 med prolaps i ryggen. Denne plaget meg hele 2013 og februar 2014 ble jeg operert. Operasjonen gikk fint og resten av året ble brukt til en del variert aktivitet, men svært lite trening. Formen nå er dermed relativt dårlig, så da måtte jeg sette meg et tøft mål som det kan være mulig å nå selv om formen er langt ifra det den engang var.

Og siden jeg bor i Førde så er det vanskelig å gå en tur uten at antall høydemeter blir ganske stort og dermed er planen egentlig ganske enkel.  100 000 høydemeter er ganske mye, 274 meter om dagen, daglig 1750 trappetrinn, Stoltzekleiven 6 ganger i uken eller 153 ganger opp på mitt nærmeste fjell. Håper at jeg klarer å få gått turer jevnt gjennom hele året, men tror nok at det blir litt ekstra på sommeren.

Jeg håper at jeg vil klare å få til mange forskjellige flotte turer på ski, beina og sykkel. Skulle dørstokken bli for høy, så har jeg sikret meg med denne krakken fra Ikea på akkurat 50cm, som kan bli redningen.