Kan ikke akkuart si at jeg har vært flink til å legge ut oppdateringer her, men jeg har nå ihvertfall fått gjennomført noen turer siden sist.
20. januar ble det en ny kveldstur til Tindefjellet. Denne turen ble gjennomført sammen med Eirik og Marion. Siden jeg hadde vært opp dagen før, så ble jeg utpekt til å lede an oppover ryggen. Føret var fint i starten, men det ble mer vind jo høyere opp vi kom. Turen ned ble veldig fin. Det var mye fin løs snø.
780 høydemeter og jeg var bare 810 meter bak skjema.
24. januar gjorde jeg mitt første forsøk på å komme til toppen av Viefjellet, turen opp gikk veldig fint til jeg hadde kommet meg opp til ca 400 meter, da var det slutt på tråkk fra tidligere turgåere og jeg måtte også snu. Forsøkte å gå videre men sank til over hofta annenhvert skritt....
Litt isete enkelte steder i starten, men det var bare å komme seg ut i snøen, så var det ikke noe problem.
Det har vært litt vær i høst vinter, så kan være at noen må ta med en sag for å gjøre stien enklere fremkommelig
"Velg et sverd og gjør deg klar til kamp!"
Godt med snø i høyden, men enklere med fotspor.
Dette ble tungt....
Og jeg måtte ha det litt gøy med å hoppe på vei ned igjen. .
Turen ga 400 høydemeter, ganske bra i løpet av en times tur.
25. januar var det klart for en skitur igjen. Skulle for første gang til Nonsnipa. Turen gikk sammen med Eirik. Vi parkerte bilen og var glade når vi så oppgåtte spor ut fra parkeringen. I Førde hadde det ikke kommet mer enn 5 cm snø mens her var det 30-40 cm nysnø. Oppover lia likte vi ikke helt veivalget, men når alternativet var å brøyte nye spor, så tok vi minste motstands vei. Jo høyere opp vi kom jo mindre ble sikten, så når vi var ved varden så var sikten 20-30 meter. Turen ned startet fint helt til Eirik pekte på en stein nede i lia og sa at den burde vi sikte på. Når vi hadde kjørt ned de 2-300 meterne så var han ikke lenger så sikker og innså at dette ikke var riktig retning og det ble bare å holde høyden bortover lia. Når vi hadde kommet på rett spor igjen så fikk vi en fin kjøring ned til bilen, nesten litt mye løssnø på slutten, slik at vi måtte bruke sporene fra turen opp til å få litt ekstra fart.
GPS sporet fra turen, legg spesielt merke til turen rett sørover i nærheten av toppen, men Eirik var flink til å få oss inn på sporet.
920 høydemeter og etter en ny uke var status 860 meter bak skjema.
Siste dagene i januar ble det ikke noen turer før fredag 30. januar. Da ble det en kveldstur til Tindefjellet sammen med Marion og ei til. Det var litt vind i Førde, så vi var litt usikre på hvordan forholdene ville være. Det var greie forhold på vei oppover og vi fikk gått den første biten uten lykt. Må si at jeg er ganske fornøyd med hvordan lykta mi lyser opp i lia.
På toppen var det godt med vind, så vi måtte passe på at vi ikke la fra oss noen løse ting, men varden gir overraskende mye ly. Vi fikk skiftet og gjorde oss klar for turen ned. Vi begynte på nedoverturen og i det vi rundet kanten, så ble vi tatt av vinden. Her sto vinden rett imot. Føyka sto rett opp i ansiktet. Vi kjørte delvis baklengs med vinden i ryggen på vei ned i bollen. Vi kjørte helt over til den andre siden og her var det plutselig en del fin snø. Det var det ingen som hadde trodd i det vi sto i blåsten noen hundre meter tidligere. Resten av turen ned ble fin, selv turen gjennom skogen ble morsom.
Nye 780 høydemeter ble samlet.
Turen ble avsluttet med å avtale at vi skulle komme oss ut på tur i penværet som var meldt på lørdagen. Så lørdag morgen møttes vi kl 0900. Det ble avtalt at vi skulle forsøke oss på Grovabreen. Nok et nytt mål for meg, uten at jeg var sikker på hva som kom til å møte oss. Vi kjørte opp i Dvergsdalen og avsluttet kjøringen med å kjøre oss fast i løssnøen på parkeringen. Vi fikk på utstyret og startet på ferden oppover.
Et stykke opp i lia hadde vi denne utsikten mot Tindefjellet som jeg allerde har vært på ganske mange ganger....
Tindefjellet i bakgrunnen med Olahans (for et navn på et fjell :-)) i venstre forkant.
Fine forhold til å gå oppover var det ihvertfall, fast skare og lite is. Selv om vi innså at det kunne bli lite med løssnø på veien ned igjen. Når vi nærmet oss toppen dukket plutselig disse opp.
Det var litt spesielt å komme opp på breen, plutselig var det nesten helt flatt og man fikk en følelse av vidde. Vi hadde bestemt oss for å ikke ta turen bortom toppen, så det ble en rask skift før vi satte kursen nedover. Siden vi hadde klatret nesten 1200 meter, så ble det en lang nedkjøring. Forholdene var ikke de beste, men det var helt greit. Og jeg fikk testet å kjøre nedover med litt mer varierende forhold.
GPS sporet fra turen med en litt annen høydeprofil som viser hvor mye av turen (i tid) vi brukte på å gå oppover og hvor lang tid vi brukte på tiden ned.
Så var det tid for en oppsummering av januar.
Det var en måned med varierende aktivitet. Jeg endte til slutt 514 meter bak målet og når det inkluderte to uker noen turer, så er jeg egentlig veldig godt fornøyd. Ellers så er jeg ikke så har jeg ikke vært flink nok til å komme meg ut på turer i ukedagene, så det får bli målet fremover at jeg klarer å samle noen flere meter litt jevnere. Kan nesten ikke forvente at jeg skal få til to gode turer hver helg.
